Min profil Logg inn
A A A

Hvordan jobbe med vennskap og inkludering?

Merket med:LikestillingRettferdighetMedvirkningMenneskerettigheter Norsk Samfunnsfag Religion og etikk Barnehage 1.-4. trinn
Vis kompetansemål
Tre barn holder hender og leker sammen.
Tre barn holder hender og leker sammen
Foto:Senter for IKT i utdanningen/Lars Åke Andersen

Leker og aktiviteter 

Rollespill/dramatisering

Dette temaet gir nesten ubegrensede muligheter for rollespill/dramatiseringer. Å sette seg inn i andres situasjon, spille en annens rolle, gir innsikt i flere sider av samme sak og utvikler evnen til innlevelse og toleranse. Lag situasjoner, eventuelt bruk noen som finnes i litteraturen, for eksempel Albert Åberg eller Lille Skrekk. Spill ut hvordan det er å være ny i gruppa/klassen, hvordan det er å bli ertet for noe en ikke kan noe for, og lignende.

Dukketeater

  • Som over, men med hånddukker.
  • Dramatisere Askeladden og de gode hjelperne.

Hånddukke: Mai Lin på besøk fra Tibet. Mai Lin er flau. Hun kan ikke snakke norsk. Hun forstår ikke noe av det som blir sagt til henne. Hva ville du ha gjort hvis du traff et menneske som hadde et helt annet språk? Hva ville du gjort hvis du kom til Tibet og ingen forsto ett ord av det du sa? Ville du synes at det var fint at noen ville leke med deg likevel? Går det an å leke med noen som en ikke kan snakke med? Hvordan? Lek: Del gruppa i «norske barn» og «1–2 tibetanske barn».Ta de «tibetanske» barna med i lek inne eller ute i 10 minutter. Bytt. Varier aktiviteten med å ta opp ulike temaer knyttet til kjønn, funksjonsevne, etnisk bakgrunn, bosted osv.

Bytt plass

Deltakerne setter seg på stoler i en sirkel. Én stol mangler, én deltaker står i midten. Den som står i midten, skal rope ut et kjennetegn, for eksempel: «Alle som liker pølse, bytter plass.» Alle som liker pølse, må da raskt reise seg og bytte plass. Det er ikke lov å sette seg på stolen man akkurat satt på, eller en av stolene ved siden av den. Den som står i midten, må samtidig skynde seg og sette seg på en ledig stol. En av deltakerne vil være for sen til å finne en ledig stol, og må gå i midten. Han eller hun roper ut et nytt kjennetegn: «Alle som gleder seg til dagen i dag, bytt plass.» Pass på å ikke fokusere for mye på ytre kjennetegn som klesfarge og lignende, men i stedet bruke kjennetegn som «alle som liker ...bytt plass», «alle som har lyst til ... bytt plass», «alle som kjenner ... bytt plass», «alle som drømmer om ... bytt plass», «alle som mener ... bytt plass» osv.

«Hemmelig venn»

Alle navn er på forhånd skrevet på lapper som blandes godt i en bolle/hatt. Hvert barn trekker en lapp. Det navnet som står på lappen, er hemmelig. Gjennom en uke er man hemmelig venn med den som står på lappen, dvs. at man skal hjelpe personen, være ekstra snill mot personen, la personen være med i leken og lignende.

Dikt

Barnas beskrivelse av en god venn kan lages om til et eget lite dikt for klassen eller barnehagen. La barna fullføre setninger som begynner med «En venn er en du kan ...», og sett sammen.

Rart, men fint

Med denne aktiviteten skal barna tenke på hvor flott det kan være at ting er litt rare. De skal øve opp toleransen for det som er litt annerledes, se at alle er litt rare innimellom, og at det ikke gjør så mye. Det er fint om dere før og etter leken spiller «Folk er rare» med Maj Britt Andersen. Alle setter seg i en sirkel. Den voksne har en liten ball eller noe annet som kan kastes. Ballen kan kastes på kryss og tvers i sirkelen, men husk at alle skal ha mottatt den én gang før noen får den gang nummer to. Alternativt kan ballen kastes etter et system som sikrer at alle får den. Den som får ballen, skal si en ting de synes er rart, men fint likevel! For eksempel: «Jeg synes det er rart når folk ler høyt, men det er fint likevel» eller «Jeg synes det er litt rart når folk ikke grer håret sitt, men det kan være fint likevel». Det gjør ikke noe om det blir litt latter og humor, eller om noen tuller litt, den voksne fører leken videre, og innimellom vil det dukke opp noe alvorlig – og bra! Når ballen har blitt kastet nok rundt og noen begynner å bli litt urolige eller tomme for forslag, avsluttes aktiviteten. 

Bøker

  • Guido van Gengechten: Rikki og vennene hans
  • Pija Lindenbaum: Kenneth og dukken
  • Julta Langreuter: Se på navlen min (for de minste)
  • Gunilla Bergström: Albert og soldatpappa’n
  • Gunilla Bergström: Albert og den hemmelige Skybert
  • Gunilla Bergström: Albert og Milla
  •  Tove Jansson: Hvem skal trøste Knøttet?
  •  Bart Moeyaert: Afrika bakenfor gjerdet
  •  Morten O. Pedersen: Bo blir til overs
  • Trond Brænne: Fremmed
  • Iram Haq og Endre Skander: Skylappjenta

Sanger

  • Vi er ikke like (Tekst og melodi: Finn Andersen)
  • Din tanke er fri (Tysk folketone omarbeidet av A. Cranner)
  • Når jeg holder deg i hånden (Tekst og melodi:Willy Ludvigsen)
  • Gode venner (Tekst: Jon Hildrum, melodi: Kai Lennert Johansen)
  • Tenkj om vi var venner (Tekst:Trond Brænne, melodi: Geir Holmsen) Vi er ikke like (Tekst og melodi: Finn Andersen)
  • Din tanke er fri (Tysk folketone omarbeidet av A. Cranner)
  • Når jeg holder deg i hånden (Tekst og melodi:Willy Ludvigsen)
  • Gode venner (Tekst: Jon Hildrum, melodi: Kai Lennert Johansen)
  • Tenkj om vi var venner (Tekst:Trond Brænne, melodi: Geir Holmsen) 
Endre oppgaveHva er dette?
Publisert av:Ragnhild Daae Gjertsen,19.07.2013
Velg årstrinn:
Velg fag:
Velg kompetansemål:
Norsk
1.-4. trinn5.-7. trinn8.-10. trinnVg 1Vg 2Vg 3
Samfunnsfag
1.-4. trinn5.-7. trinn8.-10. trinnVg 1Vg 2
Historie
Vg 2Vg 3
RLE
1.-4. trinn5.-7. trinn8.-10. trinn
Geografi
Vg 1/Vg 2
Religion og etikk
Vg 3
Politikk og menneskerettigheter
Vg2/Vg3
Sosialkunnskap
Vg2/Vg3
Sosiologi og sosialantropologi
Vg2/Vg3
Demokrati i praksis
8.-10. trinn
Internasjonalt samarbeid
8.-10. trinn

Tema

  • NASJONALE MINORITETER

    Nasjonale minoriteterNorge undertegnet i 1995 Europarådets rammekonvensjon om vern av nasjonale minoriteter. For at en folkegruppe skal kunne regne seg som nasjonal minoritet, må gruppa ha en langvarig tilknytning til landet. Norge har fem nasjonale minoriteter. Disse er jødene, kvenene/norskfinnene, rom, romanifolket/tatere og skogfinnene. De nasjonale minoritetene i Norge er en del av det norske samfunnet og har vært med å sette preg på landets historie. Samtidig har de nasjonale minoritetene vært utsatt for ekskludering og en streng assimileringspolitikk.
  • GRUNNLOVEN

    Hvor rettferdig var den norske grunnloven? Den norske grunnloven er den nest eldste grunnloven som fremdeles er i bruk. Da den ble vedtatt på Eidsvoll i 1814, var den en av de mest moderne i Europa. Likevel var det helt uaktuelt å gi kvinner stemmerett. Fattige var også utelukket. Utover 1800-tallet ble det flere og flere innbyggere i Norge, de fleste var ganske fattige, og på et tidspunkt hadde bare 7 % av Norges befolkning stemmerett. Er det bedre med en urettferdig grunnlov enn ingen grunnlov?
  • DEMOKRATI

    Demokrati betyr at det er folket som bestemmerDemokrati er satt sammen av to ord. Demos, det greske ordet for «folk», og kratos, ordet for «makt» og «styring». Demokrati betyr ganske enkelt at det er folket som bestemmer. Den første versjonen av demokratiet oppsto i Hellas for over 2000 år siden. Selv om det har tatt lang tid, er det i dag slik at stadig flere land blir mer demokratiske. Flere og flere får mulighet til å påvirke samfunnsutviklingen, slik vi kan gjøre i Norge. Tror du at alle verdens land engang vil bli demokratiske? Demokrati betyr at det er folket som bestemmer
  • SAMEFOLKET

    Samefolket i Norge og NordenSamisk kultur framtrer i ulike former avhengig av blant annet næring og om samene er bosatt ved kysten, fjorder, elver eller i innlandet. Foruten nordsamene, som er den største samiske gruppen, finnes det også mindre grupper blant samene i Norge. Det er sørsamer, østsamer/skoltesamer og lulesamer. Disse gruppene har egne dialekter som til dels er svært forskjellige fra nordsamisk. Det finnes også enkelte i Norge som har en pitesamisk tilhørighet.
  • MAKT

    Makt handler om evne til å oppnå noe – også på bekostning av andreI alle samfunn har noen mer makt enn andre. I det moderne norske demokratiet har vi forsøkt å innrette oss slik at makten er fordelt i størst mulig grad. Dette kalles maktfordelingsprinsippet. Hvem har makt over deg? Hva er fordelene og ulempene med at noen har mer makt enn andre?
  • MENNESKERETTIGHETER

    Alle verdens land er enige om menneskerettighetene. Hvorfor blir de da brutt?«Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.» Slik begynner menneskerettighetserklæringen som ble vedtatt i FN etter annen verdenskrig. Alle verdens land ble enige om at disse gjelder for alle. Likevel blir menneskerettighetene brutt hver dag. Barn har også sine egne rettigheter. De finner vi i barnekonvensjonen. I Norge er det Barneombudet som passer på at disse rettighetene ikke blir brutt.
  • 17. MAI

    Hvorfor feirer vi nasjonaldagen vår?Våren 1814 var en spennende tid for alle nordmenn. Medlemmene av Riksforsamlingen var på Eidsvoll for å gjøre noe ingen i landet hadde gjort før. Den 17. mai 1814 fullførte de sitt arbeid og Norge fikk sin grunnlov. Riksforsamlingen bestemte dessuten hvem som skulle være konge i Norge. Det er grunnloven vi feirer når vi går i tog på nasjonaldagen. Men vi feirer samtidig noe mye større, demokratiet vårt. Derfor er det all mulig grunn til å rope «Hurra for 17. mai!»
  • MEDVIRKNING

    Alle barn i Norge har rett til å bli hørt i saker som angår deres egen hverdagMedvirkning i denne sammenhengen betyr at barn og unge skal ha muligheten til å mene noe og bli hørt, selv om de ikke sitter i regjering, har rett til å stemme, eller skriver i de store avisene. Barn må si ifra hvis de ikke blir hørt i avgjørelser som er viktige for dem. Slike avgjørelser kan handle om hvordan man har det på skolen, eller hvor man skal bo hvis foreldrene ikke bor sammen. I barnehageloven står det: «Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet.»
  • FRIHET

    Hva vil det si å ha frihet?Frihet kan bety frihet til noe: til å stemme, til å ta egne valg, til å ytre seg og til å bli hørt. Men det kan også bety frihet fra noe, for eksempel frihet fra å bli diskriminert. Ofte sier vi at grensene for vår egen frihet går der hvor andres frihet begynner. Noen ønsker kanskje å kjøre fort, men du har også rett til å bli beskyttet mot trafikkulykker. At vi lever i et fritt samfunn, betyr ikke at det ikke finnes en rekke slike hensyn vi må ta. Skulle du ønske du var friere? Og er din frihet viktigere enn andres?
  • RETTFERDIGHET

    Hva betyr det at noe er rettferdig?Kanskje er det ikke så lett å forklare. Mange mener at vi mennesker er født med en naturlig rettferdighetssans. Allerede i barnehagen roper vi «urettferdig» om vi ikke får lov til det samme som de andre barna. Sannsynligvis har du kjent på følelsen av å være urettferdig behandlet selv. Likevel finnes det ikke alltid et fasitsvar på hva som er rettferdig. Forskjellige partier kan for eksempel ha forskjellige meninger om hva det er rettferdig at vi skal betale i skatt eller hva straffen skal være for et bestemt lovbrudd. Hva synes du er urettferdig?
  • LIKESTILLING

    Betyr likestilling at alle må være like?Når vi snakker om likestilling, snakker vi ofte om det at menn og kvinner må behandles likt. Men likestilling har også en videre betydning. Likestilling kan bety at alle skal like muligheter til å delta i samfunnet uavhengig av hva slags bakgrunn de har. Ofte regnes Norge som et av verdens mest likestilte land. Det er til og med en viktig del av norsk utenrikspolitikk at vi skal vise fram vår egen likestillingspolitikk, og overbevise andre om at det er best at menn og kvinner har de samme rettighetene. Føler du deg likestilt?
  • VALG

    Er det noen vits å stemme?Hvert fjerde år er det stortingsvalg i Norge. I år markerer vi at det er hundre år siden det første stortingsvalget med allmenn stemmerett. Allmenn stemmerett betyr at alle, kvinner og menn, får stemme. I dag er det et av de viktigste kjennetegnene på et demokrati: Alle får stemme, og alle får stemme på hvem de vil. Men det er ikke alle som benytter seg av denne muligheten. De siste årene har én av fire velgere latt være å stemme ved stortingsvalgene. Kommer du til å bruke stemmeretten din ved neste valg?
  • KONKURRANSER

    I løpet av 2013 og 2014 arrangerer vi og våre samarbeidspartnere konkurranser om demokrati og tilknyttede temaer. Følg med her for å finne konkurranser du kan delta i!

    Dersom du arrangerer en konkurranse og ønsker denne publisert her, kan du sende en epost til post@minstemme.no.

Faglige ressurser

      Oppgaver

          Innsendte bidrag

          Bidra du også!

          Har du laget en digital fortelling, en tegning, video eller noe annet du vil at andre skal se?