Min profil Logg inn
A A A

Dagbok 1814

Merket med:DemokratiGrunnloven Samfunnsfag Historie 8.-10. trinn Vg 2 Vg 3
Vis kompetansemål
Faksmile fra dagboken

Hva skjedde dag for dag i 1814?

Museet Eidsvoll 1814 har laget en dagbok der du kan følge årets utvikling, og se hva som skjedde på dagens dato i 1814.

Se dagboken ved å klikke her

Publisert av:Siri Sandberg,2014-03-01
Velg årstrinn:
Velg fag:
Velg kompetansemål:
Norsk
1.-4. trinn5.-7. trinn8.-10. trinnVg 1Vg 2Vg 3
Samfunnsfag
1.-4. trinn5.-7. trinn8.-10. trinnVg 1Vg 2
Medie- og informasjonskunnskap
Historie
Vg 2Vg 3
RLE
1.-4. trinn5.-7. trinn8.-10. trinn
Geografi
Vg 1/Vg 2
Religion og etikk
Vg 3
Politikk og menneskerettigheter
Vg2/Vg3
Sosialkunnskap
Vg2/Vg3
Sosiologi og sosialantropologi
Vg2/Vg3
Demokrati i praksis
8.-10. trinn
Internasjonalt samarbeid
8.-10. trinn
Naturfag
1.-4. trinn

Tema

  • NASJONALE MINORITETER

    Nasjonale minoriteterNorge undertegnet i 1995 Europarådets rammekonvensjon om vern av nasjonale minoriteter. For at en folkegruppe skal kunne regne seg som nasjonal minoritet, må gruppa ha en langvarig tilknytning til landet. Norge har fem nasjonale minoriteter. Disse er jødene, kvenene/norskfinnene, rom, romanifolket/tatere og skogfinnene. De nasjonale minoritetene i Norge er en del av det norske samfunnet og har vært med å sette preg på landets historie. Samtidig har de nasjonale minoritetene vært utsatt for ekskludering og en streng assimileringspolitikk.
  • JØDENE

    JødeneJødene er en av Norges fem nasjonale minoriteter. En jøde er en person som er født av en jødisk mor eller som har konvertert til jødedommen. Å være jødisk betyr å tilhøre en bestemt religiøs gruppe, et folk, en kultur og en historie. Jødedommen inneholder mange tradisjoner og leveregler, både i hverdagen og til høytidene gjennom året. Hvor mye den enkelte i praksis velger å overholde varierer. Noen knytter sin jødiske identitet mer til kultur, tradisjon og historie enn til religionen.
  • KVENER/NORSKFINNER

    Kvener/norskfinnerKvenene/norskfinnene er en minoritet med kvensk/norskfinsk kulturbakgrunn og kvensk og finsk språk. Minoriteten omtaler seg selv som kvener og norskfinner. Begynnelse på de kvenske/norskfinske bosettingene i Norge er ukjent, men fra 1500-tallet er kvener/norskfinner registrert i skriftlige kilder.
  • ROM

    RomNår vi snakker om den nasjonale minoriteten Rom, mener vi romfamilier med langvarig tilknytning til Norge. Gruppen består av ca. 500 personer med norsk statsborgerskap som bor mer eller mindre permanent i Norge. Rom ble tidligere betegnet som sigøynere. Roma og rrom benyttes også, men rom er valgt som den offisielle betegnelsen i Norge.
  • ROMANIFOLKET/TATERE

    Romanifolket/tatereDen nasjonale minoriteten romanifolket/tatere ble første gang dokumentert i Norden på 1500-tallet. Minoriteten har blitt omtalt med en rekke ulike navn. Det er ulike syn innad i gruppen om hvorvidt tater eller romanifolk skal brukes. Derfor omtales minoriteten som romanifolket/tatere. Reisende og vandriar er andre betegnelser gruppen bruker. Personer fra romanifolket/taterne som reiste og bodde i båt, kalles kystreisende. Man antar at det er flere tusen av romanifolket/tatere i Norge i dag.
  • SKOGFINNENE

    SkogfinneneMinoriteten heter skogfinner fordi de er etterkommere etter finske innvandrere som bosatte seg i områder med barskog. De første skogfinnene kom til Norge tidlig på 1600-tallet. Man regner med at det finnes flere hundre personer som anser seg selv som skogfinner i Norge i dag. I tillegg til betegnelsen skogfinner omtaler også en del personer seg som finner.
  • GRUNNLOVEN

    Hvor rettferdig var den norske grunnloven? Den norske grunnloven er den nest eldste grunnloven som fremdeles er i bruk. Da den ble vedtatt på Eidsvoll i 1814, var den en av de mest moderne i Europa. Grunnloven er den høyeste rettskilden i Norge. Det betyr at andre bestemmelser som kommer i strid med den, må vike. Grunnloven inneholder bestemmelser om statsformen, om menneskerettigheter, om den lovgivende makt (Stortinget), den utøvende makt (Kongen i statsråd) og den dømmende makt (domstolene).
  • DEMOKRATI

    Demokrati betyr at det er folket som bestemmerDemokrati er satt sammen av to ord. Demos, det greske ordet for «folk», og kratos, ordet for «makt» og «styring». Den første versjonen av demokratiet oppsto i Hellas for over 2000 år siden. Demokrati betyr at det er folket som bestemmer. Selv om det har tatt lang tid, er det i dag slik at stadig flere land blir mer demokratiske. Flere og flere får mulighet til å påvirke samfunnsutviklingen, som i Norge.
  • SAMEFOLKET

    Samefolket i Norge og NordenSamisk kultur framtrer i ulike former avhengig av blant annet næring og om samene er bosatt ved kysten, fjorder, elver eller i innlandet. Foruten nordsamene, som er den største samiske gruppen, finnes det også mindre grupper blant samene i Norge. Det er sørsamer, østsamer/skoltesamer og lulesamer. Disse gruppene har egne dialekter som til dels er svært forskjellige fra nordsamisk. Det finnes også enkelte i Norge som har en pitesamisk tilhørighet.
  • MAKT

    Makt handler om evne til å oppnå noe – også på bekostning av andreI alle samfunn har noen mer makt enn andre. I det moderne norske demokratiet har vi forsøkt å innrette oss slik at makten er fordelt i størst mulig grad. Dette kalles maktfordelingsprinsippet. Hvem har makt over deg? Hva er fordelene og ulempene med at noen har mer makt enn andre?
  • MENNESKERETTIGHETER

    Alle verdens land er enige om menneskerettighetene. Hvorfor blir de da brutt?«Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.» Slik begynner menneskerettighetserklæringen som ble vedtatt i FN etter annen verdenskrig. Alle verdens land ble enige om at disse gjelder for alle. Likevel blir menneskerettighetene brutt hver dag. Barn har også sine egne rettigheter. De finner vi i barnekonvensjonen. I Norge er det Barneombudet som passer på at disse rettighetene ikke blir brutt.
  • 17. MAI

    Hvorfor feirer vi nasjonaldagen vår?Våren 1814 var en spennende tid for alle nordmenn. Medlemmene av Riksforsamlingen var på Eidsvoll for å gjøre noe ingen i landet hadde gjort før. Den 17. mai 1814 fullførte de sitt arbeid og Norge fikk sin grunnlov. Riksforsamlingen bestemte dessuten hvem som skulle være konge i Norge. Det er grunnloven vi feirer når vi går i tog på nasjonaldagen. Men vi feirer samtidig noe mye større, demokratiet vårt. Derfor er det all mulig grunn til å rope «Hurra for 17. mai!»
  • MEDVIRKNING

    Alle barn i Norge har rett til å bli hørt i saker som angår deres egen hverdagMedvirkning i denne sammenhengen betyr at barn og unge skal ha muligheten til å mene noe og bli hørt, selv om de ikke sitter i regjering, har rett til å stemme, eller skriver i de store avisene. Barn må si ifra hvis de ikke blir hørt i avgjørelser som er viktige for dem. Slike avgjørelser kan handle om hvordan man har det på skolen, eller hvor man skal bo hvis foreldrene ikke bor sammen. I barnehageloven står det: «Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet.»
  • FRIHET

    Hva vil det si å ha frihet?Frihet kan bety frihet til noe: til å stemme, til å ta egne valg, til å ytre seg og til å bli hørt. Men det kan også bety frihet fra noe, for eksempel frihet fra å bli diskriminert. Ofte sier vi at grensene for vår egen frihet går der hvor andres frihet begynner. Noen ønsker kanskje å kjøre fort, men du har også rett til å bli beskyttet mot trafikkulykker. Selv om vi lever i et fritt samfunn, må vi likevel ta en rekke hensyn.
  • RETTFERDIGHET

    Hva betyr det at noe er rettferdig?Hva som er rettferdig er ikke alltid like lett å forklare. Noen kan kanskje mene at mennesker er født med en naturlig rettferdighetssans. Allerede i barnehagealder roper vi «urettferdig» om vi ikke får lov til det samme som de andre barna. Sannsynligvis har du kjent på følelsen av å være urettferdig behandlet. Forskjellige partier har forskjellige meninger om hva som er rettferdig å betale i skatt, eller hva straffen skal være for et bestemt lovbrudd. Noe fasitsvar på hva som er rettferdig finnes antakelig ikke.
  • LIKESTILLING

    Betyr likestilling at alle må være like?Når vi snakker om likestilling, snakker vi ofte om det at menn og kvinner må behandles likt. Men likestilling har også en videre betydning. Likestilling kan bety at alle skal like muligheter til å delta i samfunnet uavhengig av hva slags bakgrunn de har. Ofte regnes Norge som et av verdens mest likestilte land. Det er til og med en viktig del av norsk utenrikspolitikk at vi skal vise fram vår egen likestillingspolitikk, og overbevise andre om at det er best at menn og kvinner har de samme rettighetene. Føler du deg likestilt?
  • VALG

    Er det noen vits å stemme?Hvert fjerde år er det stortingsvalg i Norge. I år markerer vi at det er hundre år siden det første stortingsvalget med allmenn stemmerett. Allmenn stemmerett betyr at alle, kvinner og menn, får stemme. I dag er det et av de viktigste kjennetegnene på et demokrati: Alle får stemme, og alle får stemme på hvem de vil. Men det er ikke alle som benytter seg av denne muligheten. De siste årene har én av fire velgere latt være å stemme ved stortingsvalgene. Kommer du til å bruke stemmeretten din ved neste valg?
  • KONKURRANSER

    I løpet av 2013 og 2014 arrangerer vi og våre samarbeidspartnere konkurranser om demokrati og tilknyttede temaer. Følg med her for å finne konkurranser du kan delta i!

    Dersom du arrangerer en konkurranse og ønsker denne publisert her, kan du sende en epost til post@minstemme.no.

Faglige ressurser

      Oppgaver

          Innsendte bidrag

          Bidra du også!

          Har du laget en digital fortelling, en tegning, video eller noe annet du vil at andre skal se?