Min profil Logg inn
A A A
Velg årstrinn:
Velg fag:
Velg kompetansemål:
Norsk
1.-4. trinn5.-7. trinn8.-10. trinnVg 1Vg 2Vg 3
Samfunnsfag
1.-4. trinn5.-7. trinn8.-10. trinnVg 1Vg 2
Historie
Vg 2Vg 3
RLE
1.-4. trinn5.-7. trinn8.-10. trinn
Geografi
Vg 1/Vg 2
Religion og etikk
Vg 3
Politikk og menneskerettigheter
Vg2/Vg3
Sosialkunnskap
Vg2/Vg3
Sosiologi og sosialantropologi
Vg2/Vg3
Demokrati i praksis
8.-10. trinn
Internasjonalt samarbeid
8.-10. trinn

Tema

  • GRUNNLOVEN

    Hvor rettferdig var den norske grunnloven? Den norske grunnloven er den nest eldste grunnloven som fremdeles er i bruk. Da den ble vedtatt på Eidsvoll i 1814, var den en av de mest moderne i Europa. Likevel var det helt uaktuelt å gi kvinner stemmerett. Fattige var også utelukket. Utover 1800-tallet ble det flere og flere innbyggere i Norge, de fleste var ganske fattige, og på et tidspunkt hadde bare 7 % av Norges befolkning stemmerett. Er det bedre med en urettferdig grunnlov enn ingen grunnlov?
  • DEMOKRATI

    Demokrati betyr at det er folket som bestemmerDemokrati er satt sammen av to ord. Demos, det greske ordet for «folk», og kratos, ordet for «makt» og «styring». Demokrati betyr ganske enkelt at det er folket som bestemmer. Den første versjonen av demokratiet oppsto i Hellas for over 2000 år siden. Selv om det har tatt lang tid, er det i dag slik at stadig flere land blir mer demokratiske. Flere og flere får mulighet til å påvirke samfunnsutviklingen, slik vi kan gjøre i Norge. Tror du at alle verdens land engang vil bli demokratiske? Demokrati betyr at det er folket som bestemmer
  • SAMEFOLKET

    Samefolket i Norge og NordenSamisk kultur framtrer i ulike former avhengig av blant annet næring og om samene er bosatt ved kysten, fjorder, elver eller i innlandet. Foruten nordsamene, som er den største samiske gruppen, finnes det også mindre grupper blant samene i Norge. Det er sørsamer, østsamer/skoltesamer og lulesamer. Disse gruppene har egne dialekter som til dels er svært forskjellige fra nordsamisk. Det finnes også enkelte i Norge som har en pitesamisk tilhørighet.
  • MAKT

    Makt handler om evne til å oppnå noe – også på bekostning av andreI alle samfunn har noen mer makt enn andre. I det moderne norske demokratiet har vi forsøkt å innrette oss slik at makten er fordelt i størst mulig grad. Dette kalles maktfordelingsprinsippet. Hvem har makt over deg? Hva er fordelene og ulempene med at noen har mer makt enn andre?
  • MENNESKERETTIGHETER

    Alle verdens land er enige om menneskerettighetene. Hvorfor blir de da brutt?«Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.» Slik begynner menneskerettighetserklæringen som ble vedtatt i FN etter annen verdenskrig. Alle verdens land ble enige om at disse gjelder for alle. Likevel blir menneskerettighetene brutt hver dag. Barn har også sine egne rettigheter. De finner vi i barnekonvensjonen. I Norge er det Barneombudet som passer på at disse rettighetene ikke blir brutt.
  • 17. MAI

    Hvorfor feirer vi nasjonaldagen vår?Våren 1814 var en spennende tid for alle nordmenn. Medlemmene av Riksforsamlingen var på Eidsvoll for å gjøre noe ingen i landet hadde gjort før. Den 17. mai 1814 fullførte de sitt arbeid og Norge fikk sin grunnlov. Riksforsamlingen bestemte dessuten hvem som skulle være konge i Norge. Det er grunnloven vi feirer når vi går i tog på nasjonaldagen. Men vi feirer samtidig noe mye større, demokratiet vårt. Derfor er det all mulig grunn til å rope «Hurra for 17. mai!»
  • MEDVIRKNING

    Alle barn i Norge har rett til å bli hørt i saker som angår deres egen hverdagMedvirkning i denne sammenhengen betyr at barn og unge skal ha muligheten til å mene noe og bli hørt, selv om de ikke sitter i regjering, har rett til å stemme, eller skriver i de store avisene. Barn må si ifra hvis de ikke blir hørt i avgjørelser som er viktige for dem. Slike avgjørelser kan handle om hvordan man har det på skolen, eller hvor man skal bo hvis foreldrene ikke bor sammen. I barnehageloven står det: «Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet.»
  • FRIHET

    Hva vil det si å ha frihet?Frihet kan bety frihet til noe: til å stemme, til å ta egne valg, til å ytre seg og til å bli hørt. Men det kan også bety frihet fra noe, for eksempel frihet fra å bli diskriminert. Ofte sier vi at grensene for vår egen frihet går der hvor andres frihet begynner. Noen ønsker kanskje å kjøre fort, men du har også rett til å bli beskyttet mot trafikkulykker. At vi lever i et fritt samfunn, betyr ikke at det ikke finnes en rekke slike hensyn vi må ta. Skulle du ønske du var friere? Og er din frihet viktigere enn andres?
  • RETTFERDIGHET

    Hva betyr det at noe er rettferdig?Kanskje er det ikke så lett å forklare. Mange mener at vi mennesker er født med en naturlig rettferdighetssans. Allerede i barnehagen roper vi «urettferdig» om vi ikke får lov til det samme som de andre barna. Sannsynligvis har du kjent på følelsen av å være urettferdig behandlet selv. Likevel finnes det ikke alltid et fasitsvar på hva som er rettferdig. Forskjellige partier kan for eksempel ha forskjellige meninger om hva det er rettferdig at vi skal betale i skatt eller hva straffen skal være for et bestemt lovbrudd. Hva synes du er urettferdig?
  • LIKESTILLING

    Betyr likestilling at alle må være like?Når vi snakker om likestilling, snakker vi ofte om det at menn og kvinner må behandles likt. Men likestilling har også en videre betydning. Likestilling kan bety at alle skal like muligheter til å delta i samfunnet uavhengig av hva slags bakgrunn de har. Ofte regnes Norge som et av verdens mest likestilte land. Det er til og med en viktig del av norsk utenrikspolitikk at vi skal vise fram vår egen likestillingspolitikk, og overbevise andre om at det er best at menn og kvinner har de samme rettighetene. Føler du deg likestilt?
  • VALG

    Er det noen vits å stemme?Hvert fjerde år er det stortingsvalg i Norge. I år markerer vi at det er hundre år siden det første stortingsvalget med allmenn stemmerett. Allmenn stemmerett betyr at alle, kvinner og menn, får stemme. I dag er det et av de viktigste kjennetegnene på et demokrati: Alle får stemme, og alle får stemme på hvem de vil. Men det er ikke alle som benytter seg av denne muligheten. De siste årene har én av fire velgere latt være å stemme ved stortingsvalgene. Kommer du til å bruke stemmeretten din ved neste valg?
  • KONKURRANSER

    I løpet av 2013 og 2014 arrangerer vi og våre samarbeidspartnere konkurranser om demokrati og tilknyttede temaer. Følg med her for å finne konkurranser du kan delta i!

    Dersom du arrangerer en konkurranse og ønsker denne publisert her, kan du sende en epost til post@minstemme.no.

Faglige ressurser

      Oppgaver

          Innsendte bidrag

          Bidra du også!

          Har du laget en digital fortelling, en tegning, video eller noe annet du vil at andre skal se?